Sider

lørdag 13. november 2010

Homecoming

Lenge siden jeg har sist oppdater, beklager.
Homecoming var nå for veldig lenge siden.

Homecoming er guttene valg. Vanligvis her så er det å spørre en person veldig big deal, hvertfall i jentenes øyne. Man skal først komme på en søt måte å spørre på, og legge noe igjen på døren til en person. Noen gutter hadde allerde spurt i sommerferien, men de fleste ble spurte rundt 2 skoledag. Det var på den samme tiden jeg begynte å bli kjent med folk. Så på Powder Puff kampen ble jeg spurt totalt overraskede av Blake,.

Siden han var så snill å gi meg 3 dager på å finne ut hva jeg skulle ha på meg, måtte jeg låne en kjole av Aleesha.


På alle de dansene så skal man ha en Day Activity, Dinner, Dance, og Dessert. For vår Day activity så skulle vi på en slip'n slide. Som er en slags sklie av søppelsekker nedover en bratt bakke. Men Blake satt fast på en collage test så han kunne verken tekste meg eller ringe meg og forklare hvorfor han aldri kom. Men jeg brukte tiden på å sole meg.

Blake min kule date og meg.


på vei fra middagen i bilden.
også glemte jeg å ta bilder resten av kvelden siden jeg hadde det så gøy

tirsdag 21. september 2010

Powder Puff

Dette er Americansk Jentefotball ikke Rugby til dem som lurte.

View mont high school, en av få andre skoler, har en tradisjon som heter Powderpuff. Super gøy og super komplisert.  Det hele går ut på at jenter spiller vanlig americansk fotball, men at man ikke takler hverandre men drar av hveradre flagg isteden. Dette av utallige grunner som f.eks, jenter med bitchy attitude, ingen beskyttelse, mangel på kunnskap. Seniors og Juniors  spiller mot hverandre som erkefiender, hvor seniorene har hersket ove joniorene de siste 15 årene. Dette året la vi veldig gjevn, ved at Juniors var dobbelt så mange og alle var atletiske mot spinke få og i overkant høye på pæra Senoirs.

Etter 4-5 lite effektive treninger over en 2 ukersperiode, sto vi klare for kamp. Vi hadde alle svarte kær: en selvmalt t-skjorte med navn, nummer og Senior og en  joggebukse hvor det sto " NO DISTRACTION, JUST DESTRUCTION". Men jeg såklart tok en liten norsk vri og bruktr sorts, noe jeg ikke angrer et sekund på etter å ha sett enkelte av buksene bli dratt av under kampen. Vi malte oss med to svarte kapsstriper i ansiktet, som noen påsto fikk oss til å se morderiske ut... For meg var det første gang jeg i det hele tatt løp med knotter under benene, og holdt på å face-plante et par ganger før jeg fikk tak på det.

Kjempestolte meg, nettop tok flaget til en junior


Til pausen lå vi under 6-0 og man kan ikke si det var den beste stemningen på laget, men fikk en nokså god oppmuntring av våre kjære jenter. Pause underholdningen var av jentene som hadde innøvd en dans,  noe som var ufattelig mye mer komisk i virkeligheten enn på bildet.
vi ble også sponset av Mnt Dew, brus hvor de lagde et baseng og hadde en slags konkuranse med å fylle on kopp fortest, skjønte det aldri helt.
Etter pause var vi fit for fight og kjørte over juniorene..
Dette er det vikingskipet som jeg har nevnt tidligere hvor man "ror" og roper "EEOHH".


Mae, En av jenten på laget nokså hardt, slik at hun besvimte etter å ha landet på hodet, jeg sto akkurat der hun falt sammen med en kameramann som fikk hele hendelsen på film. Mens hun var borte i 5 minutter satt alle seniorene seg ned på det ene kneet som du kan se den ene jenten i bakrunden gjorde.


Tilslutt så vant vi 13 -6 og vi stomet banen hoppet i ring og skrek senior til vi ble andpustene. 

haha, dette er meg som lager t-skjoren min. Jeg var nummer 32, og skrev NORWAY bakpå t-skjoren. og etter det så har jeg blitt kaldt norway av alle også, noe jeg angrer litt på i ettertid, siden alle da sammenlikner meg men "han norske " som var her 2 år siden. 

Vet det ikke ser så ille ut men det gjorde vondt
Jeg ble også veldig glad når jeg endelig fikk idrettskadet etter jeg røk korsbåndet :) 

Powderpuff var virkelig det morsomte jeg hadde vært med på, på en lang stund. Så jeg gleder meg til neste år hvor lambertseter skal få et par ekstra catfight i løpet av året. haha

-Hanna

lørdag 18. september 2010

GO UTS

Collage football er utrolig stort i USA, hvertfall her i Utah. Siden storesøsteren min, Aleesha, er derfor en del av UTAHs Moss med andre ord klanen. Hele arenaen var stapp full med collage studenter og fulle Utha suportere som gjorde hele opplevelsen en smule mer underholdene. Stemningen var ufattelig, og man kunne høre dype mansstemmer fra hver eneste vinkel.
Aleesha, Nate and Me
Aleesha, Nate and Me

Det vr plakater over alt, hvor det sto hva vi skulle gjøre til  en hver tid, enten det var å hoppe vise en U med begge hender, eller rope med når stor korpset spilte denne sangen.

I am a Utah Man, sir, and I live across the green,
Our gang it is the jolliest that you have ever seen.
Our coeds are the fairest and each one's a shining star,
Our yell, you'll hear it ringing through the mountains near and far!
Who am I, sir,
A Utah Man am I!
A Utah Man, sir,
Will be 'til I die.
Ki-yi!
We're up to snuff, we never bluff, we're game for any fuss.
No other gang of college men dare meet us in a muss.
So fill your lungs and sing it out and shout it to the sky,
We'll fight for dear old crimson for a Utah Man am I!
Ki-yi! 

Ja, det er ikke mitt bilde! 
Kampen hete ende med at vi vant med 1 POENG, etter ekstraomganger og mye forvirring. 27-28 TIL UTAH 

Dette var så utrolig gøy, gleder meg til neste kamp. Men det er samme dag som homecoming. 
Jeg har etter denne kampen falt pladask for Americansk fotball. Når det er fotballen på tv så kan man bare forestille meg sitte der med skjerf og caps, og heie på utha med stor glass Cola i hånden!! :D 

GO UTS


-Hanna

fredag 17. september 2010

This is Brandon speaking


Hanna is a bit crazy at Viewmont, but everyone likes her.  Her English is ok, but she tries her best. Basically everyday she tells me that I have "no sense of fashion" and claims that I should be more like her awesome Norwegian boys back home.  But after seeing how they are, I think I’ll stick with how I am. At the girls powder-puff football game last week Hanna was out of control on the field, scaring the other team with how good she was.  The girls were happy she was playing.  So hopefully she doesn't start hating Utah so much that she wants to go home because everyone wants her to stay here, and me too, I love it.

torsdag 9. september 2010

John Mayer & Owl City - Video Music Award

Jeg fant ut at det var jeg og ikke bloggen som var dum, så her er filmene fra John Mayer & Owl City konserten. Når det er så kult på filmen så kan man bare forestille seg hvordan det var å være der. wow.


SEEE!

Owl City - Fierflies 



John Mayer- Who Says

John Mayer & Owl City

Tirsdag 31/8 - 2010

Når du kommer til USA så får du noen ekstra muligheter enten de er gode eller dårlige..
Jeg fikk oppleve det fantastiske turneshowet til vår alles kjære John Mayer, med Owl City som oppvarmingsband. 
Jeg kjente det var magi i luften allerede da jeg sto i kø for å hente biletten min. Vi hadde tatt med oss tepper og varme klær/jakker, men jeg klarte såklart å bli lurt av det varme været til å ta på shorts.
Vi var veldig tidlig ute, så vi fikk veldig gode sitteplasser på gresset. Siden scenen har først tribune så en stor gressplen bak. Dette får meg såklert til å tenke på Woodstock  festivalen, hvor alle sitter å nyter de vakre tonene "Peace and Love" 

Legg til bildetekst
Mellom konsertene så kjøpte jeg mitt første sunne fast-food måltid i USA, uheldigvis har jeg ingen bilder av min fantastiske ONLY banan og jordbær smoothie. 

John Mayer

Han var helt magisk! Han holdt også en av sine berømte scene taler, hvor han avslørte at han spolte på 9 coronas. Han hadde et fantastiskt "jamming" innslag, hvor alle sto og danset helt vildt rundt seg.


Jeg filmet noen av sangene, men jeg får de desverre ikke lastet opppå bloggen :( 

Alt i alt en beste ENKELT konserten jeg har vært på (ikke vær bekymret mine øya-venner). Men et veldig stort minus fra min side.. det var ingen Free Fallin. Til og med etter publikum ropte han ut på scenen igjen ble det ikke noe på oss. Noe som ville gjort konserten uslåelig, men vi får se om LADY-GAGA klarer å slå John Mayer når hun kommer i Mars.

-Hanna

onsdag 8. september 2010

VIKINGS

Fredag 27/ 8-2010

Etter den første uken på highshool, hvor fortsatt det å være Europer var stort, hadde "footbal teamet" vårt kamp. Det var den andre for sesongen og den første jeg fikk sett. Til å være min første fortballkamp noen gang, så hadde jeg ingen store forventninger.
Viewmont high school er en stor skole regionmessig. og er noe som kalles så fint som 5A skole. Når du er en 5A skole så konkurerer de mot andre 5A skoler, ergo gode lag. Og siden alle de gode, store og høye graduated i fjor, som resulterer i at vi nå bare har rester av et tidligere godt lag. Med andre ord, vi er nokså dårlig! 



Vi har en egen "Student Section" hvor alle fra high schoolen vår står og siden det var den første hjemmekamp for sesongen var alle var der. Det er akkurat sånn man ser på tv. Masse ungdommer som står og heier og romper de samme teite ropene som handler om Vikinger i mitt tilfellet. Hvor cheerleaderene så arrogante som de er står forran og kastets opp i luften og viser frem det de har under de små skjørtene sine. Jeg som vanlig slet veldig med å holde følge med alle de forksjellige ropene og komme inn på riktig tidspunkt. Den desidert kuleste tingen vi gjorde var at alle satte seg samme veien på rekke og rad. Så lagde vi et slags vikingskip, hvor alle rodde i takt og vi skrek "HO!". Sykt gøy!  

Kampen endte med at vi tapte, 20-6

Etter kampen dro vi på en såkladt stamp, hvor de fleste går etterpå å danser. Jeg har lært meg en ny type dansestil som heter jerk. Det minner meg om en salgs dans som vi hadde i 7 klasse hvor vi driver å hopper rundt med bena våre.. veldig gøy og veldig vanskelig.. ikke at jeg klarte det.

Det er sånn ca sånn her ut: http://www.youtube.com/watch?v=0FOjmV66zf8

-hanna

mandag 6. september 2010

Viewmont high school

Komiskt! Alle amerikanske high schools har sitt eget lagnavn, og gjett hva (noe jeg egentlig viste fra før) her på Viewmont heter laget Vikings. Jeg såklart gnir jeg det inn at "I'm a viking by blood",siden jeg er fra gode gamle Norge. Noe som overaskende mange andre også er.. bare veldig langt tilbake! Et annet sted som det kommer veldig frem, er på hjemmesiden til skolen. Først kommer til en side hvor det står "ENTER VALHALLA" under dette bildet:

bare se: http://www.davis.k12.ut.us/vhs/

Viking bilder henger over alt i alle korridorer og klasserom, og jeg er ikke lei av -"vikingenes stolthet" og bilder som det her i det hele tatt


Viewmont high school har 1600 elever, hvor 85% er mormoner. På hjemmesiden er de også veldig glade over at 50% av skolen liker Country musikk.
Uansett om folk er obsess med vikinger betyr det ikke at de er sosialt tilbakestående og bare snakker om Yggdrasil. Folk her er utrolig snille og hyggelige, jeg vet da ikke om grunnen er norm, tro eller beggedeler. Folk drar deg meg ut på lunch hver dag og du er hjertelig velkommen med på alt. Noe jeg setter veldig pris på siden jeg er ny og ikke "kjente"  noen. Det som var veldig greit med meg var at jeg var introdusert til en del jenter på skolen min allerede før skolestart noe familien min hadde arragert for meg.
Den andre delen med folks interne humer og tidligere historie er det litt vanskeligere skjønne. Siden mye av samtalen ofte består av de temaene. Men som ny stiller de deg de mest ufattelige spørsmål. Gjengangerene er: Hvor ligger Norge? Er det nærme Tyskland? Hvilket språk snakker du i Norge? Kan du lære meg "Hold Kjeft" på norsk? Og sist men ikke minst,  Har dere like bra snø som oss?  +++
Jeg har en liten teori om at de har en litt mindre IQ når man bor i usa, siden her er over halvparten av de jeg kjenner nesten ikke har vært utenfor staten UTHA.

Skolen

Det som er bra sammenliknet her sammenliknet med den norske videregående et at alle aktiviteter og klubber er arragert av skolen, slik at hele dagen går i ett før du drar hjem. Og at man da kan velge å vrake av mennsker til forskjellige forestillinger.  Den første fredagen etter skolestart hadde vi en stor velkommen tilbake samling i auditoriumet . Jeg har desverre ingen bilder derifra, men det var så utrolig gøy. Det var først en solist som sang den amerikanske nationalsangen, noe som tydeligvis er en bigg deal. I USA så har vi såklart både cheerleaders og dansere, som ettertur skal viste seg frem. Andre ting som var morsomt var parrodien av "The Office" sammen med Sophomores, Juniors og Seniorenes egenes sketsjer. Det som tok av var skolens egene skoledans, hvor ALLE var med å danse. Så fra neste år av blir det ny tradisjon på Lambertseter.. haha

alt i alt, koser jeg meg utrolig masse:)

Hanna

mandag 30. august 2010

Bear Lake

fredag 8/20-2010
Siden jeg hadde ikke hadde fått bagasjen min, sendte vi en klage inn til flyselskapet. Så jeg fikk gå på shopping på flyselskapets regning, noe jeg ikke har noe imot! 


Dette var da den andre dagen min, hvor vi først dro til rådgiver hvor jeg skulle registrere meg til skolen. Siden jeg dro en liten spøk om hvor sjokkert jeg så ut på passbildet mitt, sa han at jeg virket som en som kom til å klare meg fin på high school og at jeg da fikk være en (trommevirvel) ...  SENIOR!!!  awesome :D  noe jeg egentlig ikke skulle være.




Etter å ha møtt 10 av 100 familiemedlemmer dro vi til Bear Lake. Det er en stor innsjø som ligger 2 timer inn i Idaho.


Det er kjempe lang grunt, man kan gå 70M med vann til hoftene. Vannet helt turkis og det er så dypt der at de ikke har nådd bunnen enda, så jeg ville ikke helt druknet druknet der..




Dette er Abbie- meg - Kenzie, som er 2 av søstrene min som kjører tube. Sykt gøy!
Drage frangeren!
Mini bilen som vi kjørte frem og tilbake til stranden









Sommerhuset vi bodde i, og båten som vi kjørte.. vi fikk faktisk en bot på 65 dollar, fordi vi ikke hadde oppe et flagg som viste at vi hentet noen opp fra vannet.. litt komiskt! 


Her spiste jeg mine spiste jeg mine første Amerikanske pannekaker med sirrup, namm... det er ganske sykt hvor mye sukker de har i maten her, brød, nøttes, alt vi tar som en selvfølge i norge, har tonn med lactoselag på seg. Det synes jeg er nokså ekkelt!!  

søndag 29. august 2010

Good bye Norway

Etter å ha blitt ferdipakket i aller siste minutt gikk turen til Gardermoen med Mor, Far, Nina og Steffen og man kan si det det var en nokså søt og tårefull avskjed. Jeg hadde med meg den ultimate matpakke og alt for lett bagasje og var klar for å forlater federlandet på en 10 måneder lang ferie...

Reiseruten min gikk fra Gardermoen kl 08.00 - Frankfurt - Washington DC. - San Francisco - FINAL DESTINATION Salt lake City 12.00 (usa tid). Ergo 24 timers reisetid.
Jeg tok flyet sammen med en bergenser som het Andreas, og takket være han så sitter ikke jeg på Frankfurt flyplass fortsatt! Som den uerfarene flyveren jeg er, så skjønner jeg meg ikke på flytabeller. Etter 30 minutters vandring mellom Frankfurts treminaler, kommer vi faktisk frem til den siste sikkerhetskontrollen. Smart som jeg er hadde med meg Macbooken min i håndbagasjen som først og frems var unødvendig tung, men måtte også spesialsjekkes for om det var ulovelige stoffer på 5 minutter før flyet vårt gikk. Det resulterte i at vi ikke rakk Washington flyet...

Så skiltes jeg og Andreas siden vi fikk hver vår nye reiserute:
Frankfurt - Denver - F.D. Salt Lake City. 19.55
Når man da må underholde seg selv i 5 timer på en flyplass hjelper det når man møtes 1 svensk, en 2 danske og 1 spansk utvekslingsstudenter. Men som noen svikere av naboer vi har så klarer ikke de å skjønne norsk, så det var litt rart å snakke engelsk med Skandinavere.
Når jeg da endelig kommer til Denver så er det en dame som sier at hvis du skal videre i USA, skal du direktesende bagasjen din, noe jeg gjordet.
Så hadde jeg en time på å komme meg til neste fly. Nå var jeg ensom og alene i et vilt fremmed land, og gikk meg vill på flyplassen. Til slutt fikk jeg vite at jeg ikke rakk flyet som jeg egentlig skulle ta og at jeg fikk ENDA et nytt fly.

Siden jeg i ettertid fant ut at jeg ikke hadde instaler mobilen min fikk jeg låne den kule flypilotens mobil å ringe hjem til THE FLANDROES, min nye familie og si at jeg kommer med et tidligere fly. Møtet med familien første gang var veldig rart, siden de var forsinket og jeg sto med alle afganistansoldatene og ventet på sine kjære.
Det viste seg at siden jeg hadde byttet reiserute at jeg da ikke hadde noe bagasje, noe som var nokså irriterende. Til slutt fikk flyslskapet en telefon om at koffertene min var i San francsco og ikke kom før dagen etter. Så jeg dro til mitt nye hjem med en overnattingpakke fra Delta flyselskap..

Virkelig en trivelig 24 timers tur!

onsdag 18. august 2010

Dagen før dagen

This is Hanna Sofie speaking. 
Jeg intar cowboyland om ca 21 timer fra NÅ, i motsetning til dere hjemme så skal jeg kose meg i USA med mormoner (HJELP)! 
Dette blir awesome, jeg gleder meg!
Neste innlegg kommer fra amerikansk jord, med andre ord Salt lake city!